Kategori: Fagartikler

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Kompakt metall 3D-printer bringer laser powder bed fusion til hobbyverkstedet for under 100 000 kroner

**Scrap Labs har lansert Scrap 1, en revolusjonerende kompakt metall 3D-printer som tar industriell laser powder bed fusion teknologi ned til arbeidsbenknivå. Med en startpris på $9,600 (ca. 105 000 kroner) kan hobbyister og mindre verksteder nå få tilgang til teknologi som tidligere kostet flere millioner.**

Metall 3D-printing har lenge vært forbeholdt store industribedrifter med dype lommer. Men nå kan dette endre seg dramatisk med introduksjonen av Scrap 1, en kompakt laser powder bed fusion (LPBF) printer som faktisk får plass på arbeidsbenken din.

Hva er laser powder bed fusion?

LPBF-teknologi bruker en kraftig laser til å smelte metallpulver lag for lag, og skaper dermed komplekse metallkomponenter med høy presisjon. Denne prosessen har tidligere krevd industrielle maskiner på størrelse med små rom, men Scrap 1 beviser at teknologien kan miniaturiseres uten å miste kvalitet.

Dette representerer et paradigmeskifte for hobbyister og små verksteder som ønsker å eksperimentere med metallkomponenter i egne prosjekter.

Tekniske spesifikasjoner og muligheter

Selv om Scrap Labs ikke har offentliggjort alle tekniske detaljer ennå, lover de en maskin som kan håndtere ulike metallpulver og produsere deler med industriell kvalitet. Den kompakte størrelsen gjør den perfekt for:

Bruksområder:

• Prototyping av metallkomponenter
• Småserieproduksjon av spesialtilpassede deler
• Utdanning og forskning innen materialteknologi
• Reparasjon og modifikasjon av eksisterende komponenter

En ny æra for hobbyverkstedet?

Med en pris på $9,600 er Scrap 1 fortsatt en betydelig investering, men sammenlign det med tradisjonelle LPBF-systemer som koster flere millioner kroner. Dette åpner døren for universiteter, mindre bedrifter og dedikerte hobbyister som ønsker å utforske mulighetene innen metallprinting.

Utviklingen kommer på et tidspunkt hvor 3D-printing teknologi generelt blir mer tilgjengelig, og vi ser en økende interesse for avanserte materialer blant makers og ingeniører. Spørsmålet blir om Scrap Labs kan levere på løftene sine når systemet blir tilgjengelig for salg.

La oss følge med på hvordan denne teknologien utvikler seg – det kan bli starten på en ny æra hvor metallprinting blir like vanlig som plastprinting er i dag.

Kilde: Tom’s Hardware

Relevante produkter fra RoboNordic

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Bambu Lab overtar ledelsen fra Creality i budsjett 3D-printer markedet

Bambu Lab har offisielt overtatt tronen fra Creality som verdens ledende leverandør av rimelige 3D-printere i 2025. Dette markerer et betydelig skifte i markedet som lenge har vært dominert av den kinesiske giganten Creality.

3D-printer markedet opplever en kraftig oppblomstring, drevet av stadig mer tilgjengelige og brukervennlige budsjettmodeller. Bambu Labs suksess representerer ikke bare et skifte i markedsandeler, men også en evolusjon i hva forbrukere forventer av entry-level 3D-printere.

Hva gjør Bambu Lab annerledes?

Bambu Labs fremgang kan i stor grad tilskrives deres fokus på plug-and-play funksjonalitet og avanserte funksjoner til konkurransedyktige priser. Mens Creality lenge har vært synonymt med rimelige, men ofte krevende 3D-printere som krever betydelig justering og modifikasjon, har Bambu Lab satset på printere som «bare virker» rett ut av boksen.

Deres populære modeller som A1 mini og A1 kombinerer automatisk kalibrering, AI-assistert feildeteksjon og multi-material kapasiteter – funksjoner som tidligere var forbeholdt betydelig dyrere maskiner. Dette har gjort 3D-printing tilgjengelig for en bredere målgruppe, inkludert hobbyister som ikke ønsker å bruke timer på kalibrering og finjustering.

Markedsendringen og konkurransen

Crealitys langvarige dominans i budsjettssegmentet bygget på deres Ender-serie, spesielt Ender 3, som ble en kultklassiker blant 3D-printing entusiaster. Disse printernes lave pris og store modifikasjonspotensialet skapte et enormt community, men krevde også betydelig teknisk kunnskap fra brukerne.

Bambu Labs suksess viser at markedet er i ferd med å modnes, hvor brukervennlighet blir like viktig som pris.

Den nye trenden favoriserer printere med integrerte sensorer, automatisk bed-leveling, og intelligent materialgjenkjenning. Dette gjør 3D-printing tilgjengelig for studenter, lærere og profesjonelle som trenger pålitelige resultater uten omfattende teknisk vedlikehold.

Hva betyr dette for norske brukere?

For hobbyister og profesjonelle i Norge betyr denne utviklingen bedre tilgang til avanserte 3D-printing funksjoner til rimelige priser. Bambu Labs printere støtter populære filament-typer som PLA, PETG, ABS og TPU, og deres lukkede økosystem sikrer konsistente resultater på tvers av forskjellige materialer.

Særlig for utdanningsinstitusjoner og mindre bedrifter som ønsker å implementere 3D-printing uten å investere i omfattende opplæring, representerer denne utviklingen en betydelig fordel. Kombinasjonen av lavere innkjøpspris og reduserte driftskostnader gjør teknologien mer tilgjengelig enn noensinne.

Dette markedsskiftet signaliserer også at 3D-printing industrien beveger seg mot større standardisering og brukervennlighet, noe som vil komme alle segmenter til gode – fra prototyping til produksjon av småserier.

Kilde: Tom’s Hardware

Relevante produkter fra RoboNordic

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Fra reaktiv unngåelse til intelligent navigasjon: Oppgradering til ROS Nav2 SLAM

Å ta steget fra enkel hinderunnvikelse til sofistikert målrettet navigasjon er et naturlig neste trinn for mange hobbyrobotikere. Med ROS Nav2 og SLAM-teknologi kan hjemmeroboten din lære seg å kjenne igjen omgivelsene og navigere presist til spesifikke mål.

Mange som bygger hjemmerobotikk-prosjekter starter med reaktive systemer som enkelt unngår hindre. Men når du vil ha en robot som kan navigere intelligent gjennom hjemmet og huske hvor den har vært, er det på tide å utforske SLAM (Simultaneous Localization and Mapping) med ROS Nav2.

Utfordringen: Navigasjon uten hjulenkodere

Et vanlig problem mange møter er å implementere presis navigasjon på chassis uten hjulenkodere. Tradisjonelle differensialrobotikk-oppsett benytter servo-motorer med innebygde enkodere for å måle hjulrotasjoner, men mange hobbyprosjekter bruker enklere motorer uten denne funksjonaliteten.

Uten pålitelige hjulenkodere må roboten stole på alternative metoder for å beregne sin posisjon og bevegelse gjennom miljøet. Dette fører oss til to hovedalternativer: Visual-Inertial Odometry (VIO) eller 2D LIDAR-basert SLAM.

Visual-Inertial Odometry: Kamerabasert posisjonering

VIO kombinerer data fra dybdesensorer som Intel RealSense D435 eller lignende hp60c-sensorer med IMU-data (Inertial Measurement Unit). Denne løsningen analyserer visuelle referansepunkter i miljøet samtidig som den kompenserer for robotens bevegelser gjennom akselerometer- og gyroskopdata.

Fordeler med VIO:

  • Relativt rimelig implementasjon med moderne dybdesensorer
  • Fungerer godt i strukturerte innendørsmiljøer
  • Gir 6DOF-posisjonering (alle seks frihetsgrader)

Utfordringer:

  • Kan slite i dårlig belysning eller monotone omgivelser
  • Krever betydelig prosessorkraft for sanntidsbearbeiding
  • Drift over tid kan akkumulere posisjoneringsfeil

2D LIDAR: Den pålitelige klassikeren

LIDAR-sensorer som RPLIDAR A1M8 eller Hokuyo-serien har lenge vært gullstandarden for robotnavigasjon. Disse måler avstander ved å sende ut laserpulser og beregne refleksjonstid.

«For presise målrettede bevegelser i kjente miljøer er LIDAR fortsatt vanskelig å slå når det gjelder pålitelighet og nøyaktighet.»

Fordeler med 2D LIDAR:

  • Eksepsjonell nøyaktighet og konsistens
  • Fungerer uavhengig av lysforhold
  • Moden teknologi med omfattende ROS Nav2-støtte
  • Lavere krav til prosessorkraft

Ulemper:

  • Høyere innkjøpskostnad enn kameraløsninger
  • Kun 2D-kartlegging (kan misse hengslede hindre)

Anbefaling for hobbyprosjekter

For de fleste hjemmerobotikk-entusiaster anbefales å starte med 2D LIDAR hvis budsjettet tillater det. Teknologien er moden, godt dokumentert, og Nav2-økosystemet har utmerkede tutorials og eksempler tilgjengelig.

Dersom kostnaden er en begrensning, kan VIO være et interessant alternativ, men vær forberedt på mer feilsøking og kalibrering. Moderne Jetson-plattformer håndterer VIO-beregninger godt, og løsningen kan gi imponerende resultater i riktige omgivelser.

Kilde: ROS Discourse

Relevante produkter fra RoboNordic

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Revolusjonerende AI-styring gjør marine roboter motstandsdyktige mot havets krefter

Forskere har utviklet et banebrytende kontrollsystem som gjør marine roboter langt bedre til å navigere i urolige havforhold. Den nye teknologien kombinerer domenekunnskap med avansert maskinlæring for å kompensere for uforutsigbare vind-, bølge- og strømeffekter i sanntid.

Utfordringene i marin robotikk

Marine roboter, enten det er overflatefartøy eller undervannsvehicler, har lenge slitt med å opprettholde presis navigasjon i havets komplekse miljø. Kombinasjonen av vind, bølger og strøm skaper uforutsigbare forstyrrelser som kan true både sikkerhet og presisjon i autonome operasjoner.

Tradisjonelle modellbaserte kontrollsystemer har sine begrensninger når de møter havets uberegnelige krefter. De klarer ofte ikke å tilpasse seg raskt nok til skiftende forhold, noe som kan føre til unøyaktig posisjonering eller i verste fall farlige situasjoner.

Domenekunnskap møter kunstig intelligens

Den nye tilnærmingen representerer et paradigmeskifte i hvordan vi tenker på marin robotstyring. Forskerne har utviklet et rammeverk som:

Integrerer spesialiserte basisfunksjoner fra domenekunnskap inn i et Kolmogorov-Arnold nettverk, og ekstraherer kontrollkunnskap derfra for å trene en maskinlæringsbasert kontroller.

Dette er ikke bare vanlig maskinlæring – systemet er designet spesifikt for marine miljøer. Ved å bygge inn kunnskap om hvordan havkrefter oppfører seg, kan AI-en lære mer effektivt og treffe bedre beslutninger under press.

Praktiske fordeler og anvendelser

Systemet opererer modellfritt, hvilket betyr at det ikke er avhengig av forhåndsdefinerte matematiske modeller av havforhold. I stedet observerer og kompenserer det for miljøforstyrrelser i sanntid.

De praktiske fordelene inkluderer:

  • Bedre banefølging: Mer nøyaktig navigasjon langs planlagte ruter
  • Økt sikkerhet: Raskere respons på uventede havforhold
  • Større robusthet: Fungerer under et bredere spekter av miljøforhold
  • Forbedret tilpasningsevne: Lærer kontinuerlig fra nye situasjoner

Teknologien er særlig relevant for anvendelser som havovervåking, offshore-operasjoner, søk og redning, og miljøkartlegging. For utviklere av marine robotsystemer åpner dette for nye muligheter innen presisjonsstyring under krevende forhold.

At systemet er validert under reelle forhold gjør det særlig interessant for praktiske implementeringer. Dette er ikke bare teoretisk forskning, men teknologi som kan integreres i eksisterende marine robotplattformer.

Kilde: Communications engineering

Relevante produkter fra RoboNordic

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Forbedret navigasjon for autonome kjøretøy uten GPS-signal

**Forskere har utviklet en revolusjonerende løsning som lar autonome kjøretøy navigere presist selv når GPS-signalet er borte. Ved å kombinere LIDAR, kamera og flere billige bevegelsessensorer oppnås imponerende nøyaktighet under krevende forhold.**

Autonome kjøretøy på nivå 3 og høyere står overfor en kritisk utfordring: Hvordan opprettholde presis navigasjon når GPS-signalet forsvinner? I tunneler, parkeringshus og tettbebygde områder blir tradisjonelle satellittbaserte systemer utilgjengelige, og kjøretøyet må stole på alternative navigasjonsmetoder.

Tre sensorer jobber sammen

Den nye tilnærmingen kombinerer tre komplementære teknologier til ett robust system:

Visual Inertial Odometry (VIO) bruker kameraer kombinert med bevegelsessensorer for å spore kjøretøyets posisjon ved å analysere hvordan omgivelsene endrer seg. Dette fungerer utmerket når det er god sikt og tydelige visuelle referansepunkter.

LIDAR Inertial Odometry (LIO) benytter laserskanning til å bygge detaljerte 3D-kart av omgivelsene i sanntid. LIDAR-teknologien er mindre påvirket av lysforhold og kan fungere både dag og natt.

Redundant IMU (RIMU) kombinerer flere billige bevegelsessensorer (IMU-er) i stedet for én dyr sensor. Dette reduserer støy betydelig og øker påliteligheten – dersom én sensor feiler, kan systemet fortsette å fungere.

Imponerende nøyaktighet i praksis

Forskerne testet systemet i et underjordisk parkeringshus hvor GPS-signalet var helt utilgjengelig i 7 minutter. Dette er et ekstremt krevende scenario som simulerer forhold autonome kjøretøy vil møte i virkeligheten.

Systemkalibreringen oppnådde en rotavvik på bare 0,04 grader, som er eksepsjonelt presist for denne typen applikasjon.

Den mest innovative delen av løsningen er kalibreringsprosessen som justerer alle sensorene i forhold til hverandre. Ved å bruke både stillestående og bevegelige tester kan systemet automatisk beregne de eksakte posisjonene og vinklene mellom sensorer.

Praktiske anvendelser

Teknologien har umiddelbare anvendelser innen:

• Autonome kjøretøy – Fra personbiler til industrielle transportroboter
• Drone-navigasjon – Især for inspeksjon innendørs eller under broer
• Mobile roboter – I lagerhaller, gruver og andre GPS-utfordrende miljøer
• Redningsoperasjoner – Hvor GPS kan være utilgjengelig eller upålitelig

Det mest lovende med denne tilnærmingen er bruken av rimelige, industrielle MEMS-baserte sensorer i stedet for dyre militære systemer. Dette gjør teknologien tilgjengelig for et bredere marked og åpner for kommersialisering av avanserte navigasjonsløsninger.

Kilde: Sensors (Basel, Switzerland)

Relevante produkter fra RoboNordic

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Bygg din egen DualSense-adapter for PC med Raspberry Pi Pico for bare 200 kroner

En kreativ PC-entusiast har utviklet DS5Dongle – en selvbygd adapter som gir Windows-brukere full tilgang til alle PlayStation DualSense-kontrollerens avanserte funksjoner trådløst. Prosjektet koster bare rundt 200 kroner å bygge med en Raspberry Pi Pico som hjerne.

Sony DualSense-kontrolleren har revolusjonert spillopplevelsen med sine adaptive triggere og avanserte haptiske tilbakemeldinger. Problemet for PC-spillere har vært at disse funksjonene ikke fungerer optimalt når kontrolleren brukes trådløst på Windows-maskiner. Her kommer DS5Dongle-prosjektet inn som en elegant løsning.

Hva gjør DS5Dongle så spesiell?

DS5Dongle er en open source-løsning som fungerer som en mellommann mellom DualSense-kontrolleren og PC-en. Den lille adapteren, bygget rundt en Raspberry Pi Pico, oversetter kontrollerens Bluetooth-signaler slik at Windows fullt ut kan utnytte:

  • Adaptive triggere med variabel motstand
  • Høyoppløselig haptisk feedback
  • Gyrosensor og akselerometer
  • Touchpad-funksjonalitet
  • RGB-belysning

Adapteren kobles til PC-en via USB og kommuniserer trådløst med kontrolleren gjennom Bluetooth. Dette eliminerer behovet for kabler mens alle avanserte funksjoner beholdes.

Tekniske spesifikasjoner og kompatibilitet

Prosjektet er bygget rundt en Raspberry Pi Pico mikrokontroller, som koster rundt 50-70 kroner. I tillegg trengs noen få ekstra komponenter for Bluetooth-kommunikasjon, noe som bringer totalkostnaden opp til cirka 200 kroner.

DS5Dongle er kompatibel med Windows 10 og Windows 11, og fungerer med alle spill som støtter DualSense-funksjoner. Siden det er et open source-prosjekt, kan utviklere også tilpasse koden for spesifikke behov eller forbedringer.

Perfekt for hobbyprosjekter og læring

Dette prosjektet representerer mer enn bare en praktisk løsning – det er et fremragende læringsverktøy for alle som ønsker å forstå hvordan moderne spillkontrollere fungerer. Koden gir innsikt i Bluetooth-kommunikasjon, USB HID-protokoller og sansordata-behandling.

For hobbyister som allerede har erfaring med Raspberry Pi, er dette et naturlig neste steg. Prosjektet kombinerer programvare og maskinvare på en måte som viser kraften i moderne mikrokontrollere.

Selv om kommersielle alternativer finnes, gir en selvbygd løsning full kontroll over funksjonaliteten og mulighet for fremtidige tilpasninger. Det er også en kostnadseffektiv måte å utforske avanserte konsepter innen spillteknologi.

Kilde: Tom’s Hardware

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Bambu Lab stenger tredjepartsutvikling med juridiske trusler

**Den uavhengige utvikleren Pawel Jarczak har lagt ned sitt populære «OrcaSlicer-BambuLab»-prosjekt etter juridiske trusler fra Bambu Lab. Konflikten handler om gjeninnføring av funksjoner som produsenten bevisst hadde deaktivert i den tredjepartsbaserte slicer-programvaren.**

Saken illustrerer en økende spenning mellom 3D-skriver-produsenter og det åpne utviklermiljøet. OrcaSlicer, en populær fork av PrusaSlicer, har blitt foretrukket av mange brukere på grunn av sine avanserte funksjoner og fleksibilitet sammenlignet med Bambu Labs egen Bambu Studio.

Hva var OrcaSlicer-BambuLab-prosjektet?

Jarczaks prosjekt fokuserte på å gjeninnføre direktekontroll-funksjoner som Bambu Lab hadde valgt å deaktivere i OrcaSlicer. Disse funksjonene ga brukere mulighet til å styre sine Bambu Lab-skrivere direkte gjennom den tredjepartsbaserte programvaren, noe som mange hobbyister og profesjonelle brukere ønsket.

OrcaSlicer bygger på den åpne kildekoden til PrusaSlicer og tilbyr forbedrede algoritmer for støttestrukturer, bedre fylling-mønstre og mer avanserte kalibreringsfunksjoner. For mange representerer den en mer kraftfull løsning enn produsentenes egne slicer-programmer.

Bambu Labs respons og juridiske trusler

Da Jarczak publiserte sin modifikasjon, reagerte Bambu Lab raskt med juridiske trusler. Selskapet hevdet at prosjektet krenket deres rettigheter, selv om OrcaSlicer i utgangspunktet er basert på åpen kildekode med GPL-lisens.

Denne saken reiser viktige spørsmål om balansen mellom produsentenes kontroll og brukernes frihet til å modifisere åpen kildekode-programvare.

Jarczak valgte å nedlegge prosjektet frivillig framfor å risikere en kostbar juridisk strid. Dette har skapt debatt i 3D-print-miljøet om hvorvidt slike trusler er berettigede når det gjelder programvare under åpne lisenser.

Konsekvenser for 3D-print-miljøet

Nedleggelsen av prosjektet sender et signal om at selv store aktører i 3D-print-bransjen er villige til å bruke juridiske midler for å beskytte sin programvare-økosystem. Dette kan ha en avskrekende effekt på fremtidige utviklingsprosjekter.

For brukere av Bambu Lab-skrivere betyr dette at de må forholde seg til de begrensningene produsenten setter, selv når teknisk sett mer avanserte alternativer finnes. Saken understreker viktigheten av å forstå lisensvilkårene rundt både maskinvare og programvare før man investerer i et 3D-print-økosystem.

Utviklingen viser også hvordan 3D-print-industrien modnes og blir mer kommersiell, der åpenheten som preget de tidlige årene gradvis gir plass for mer restriktive forretningsmodeller.

Kilde: Tom’s Hardware

Relevante produkter fra RoboNordic

Publisert av — Legg igjen en kommentar

3D-printet mikrofres med «drive-by-wire» teknologi for skrivebordet

En kreativ maker har utviklet en kompakt fresmaskin som kombinerer 3D-printing med avansert «drive-by-wire» teknologi. Denne innovative løsningen gjør presis fresing tilgjengelig for hobbyister og studenter med begrenset plass og budsjett.

Konseptet «drive-by-wire» stammer fra bilindustrien, hvor tradisjonelle mekaniske forbindelser som gasskabler erstattes med elektroniske aktuatorer. Dette eliminerer designbegrensninger og kan spare penger. Nå har makeren SciFientist anvendt de samme prinsippene på en 3D-printet mikrofresmaskin som passer på skrivebordet.

Hvordan drive-by-wire fungerer i fresing

Tradisjonelle freser er enten CNC-styrte eller manuelt betjente med mekaniske håndtak og tannhjul. SciFientists design tar en tredje vei ved å erstatte alle mekaniske forbindelser med elektronisk styring. Dette betyr at bevegelser langs X-, Y- og Z-aksene kontrolleres direkte av servomotorer eller trinnmotorer, uten mellomliggende gir eller kabler.

Fordelen med denne tilnærmingen er økt presisjon og fleksibilitet. Elektronisk styring eliminerer mekanisk slark og gjør det mulig å programmere komplekse bevegelsesmønstre som ville vært vanskelige å utføre manuelt.

Ved å fjerne mekaniske mellomled oppnås bedre kontroll over freseprosessen og mulighet for mer avanserte operasjoner.

3D-printing møter presisjonsfresing

Det som gjør dette prosjektet særlig interessant, er hvordan 3D-printing brukes til å lage hovedstrukturen. Selv om 3D-printede deler ikke har samme stivhet som støpejern eller aluminium, kompenserer den elektroniske styringen for mange av disse begrensningene gjennom programvare.

Maskinen egner seg spesielt godt for:

  • Fresing av myke materialer som plast og tre
  • Prototyping av små komponenter
  • Utdanningsformål hvor studenter kan lære CNC-programmering
  • Hobbyprosjekter med krav til presisjon

Praktiske betraktninger

Mikrofresens kompakte størrelse gjør den ideell for hjemmeverkstedet, men det er viktig å ha realistiske forventninger til kapasiteten. Den 3D-printede konstruksjonen begrenser hvor store krefter maskinen kan håndtere, noe som påvirker materialvalg og fresespeeds.

Arduino-basert styring gjør systemet svært tilgjengelig for modifikasjoner og oppgraderinger. Brukere kan enkelt tilpasse programvaren til spesifikke behov eller eksperimentere med nye fresestrategier.

For de som vurderer å bygge en lignende maskin, er det verdt å merke seg at selv om hoveddelen er 3D-printet, kreves fortsatt noen metallkomponenter for kritiske deler som spindel og lineære styreskinner for optimal ytelse.

Kilde: Arduino Blog

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Autonom klimaovervåking med droner: Norsk gjennombrudd åpner nye muligheter

Et norsk-ledet EU-prosjekt har utviklet det som kan bli fremtidens løsning for autonom klimaovervåking med droner. Teknologien kombinerer avansert sensorer, AI og autonom navigasjon for kontinuerlig miljødata-innsamling uten menneskelig inngripen.

Klimaovervåking har tradisjonelt krevd manuell datainnsamling eller store, kostbare installerte systemer. Nå viser et norsk-ledet forskningsprosjekt hvordan autonome droner kan revolusjonere måten vi samler inn miljødata på.

Teknisk arkitektur bak suksessen

Kjernen i løsningen ligger i integrasjonen av flere teknologiske komponenter som arbeider sammen:

Sensorsystem: Dronene er utstyrt med høykvalitets miljøsensorer som måler temperatur, luftfuktighet, luftkvalitet og andre klimaparametere. Disse sensorene kommuniserer via I2C eller SPI-protokoller med dronens hovedprosessor.

Autonom navigasjon: GPS-basert waypoint-navigasjon kombineres med avanserte algoritmer for hinderunngåelse. Systemet bruker både LIDAR og kamerabasert computer vision for å navigere trygt i komplekse miljøer.

Nøkkelen er å kombinere pålitelig hardware med intelligent programvare som kan tilpasse seg skiftende miljøforhold

Datainnsamlingen skjer kontinuerlig mens dronen følger forhåndsprogrammerte ruter. All informasjon lagres lokalt på SD-kort og kan også overføres i sanntid via 4G/5G-moduler til cloudbaserte analyseplatformer.

Praktiske bruksområder og spesifikasjoner

Teknologien egner seg for en rekke anvendelser der kontinuerlig miljøovervåking er kritisk:

  • Landbruk: Overvåking av mikroklima i avlinger
  • Forskning: Langvarige klimastudier i utilgjengelige områder
  • Industri: Miljøkontroll rundt industrianlegg
  • Naturforvaltning: Økosystemovervåking i nasjonalparker

Systemet opererer med flytetider på opptil 45 minutter per oppdrag, avhengig av payload og værforhold. Dronene kan fungere i temperaturer ned til -20°C og tåler vindstyrker opp til 15 m/s.

Fremtidsperspektiver for hobbysegmentet

Det interessante med denne utviklingen er hvordan teknologien gradvis blir tilgjengelig for hobbyister og mindre organisasjoner. Mange av komponentene som brukes – som Arduino-kompatible mikrokontrollere, standard miljøsensorer og open-source flygekontrollere – finnes allerede på markedet til overkommelige priser.

For de som ønsker å eksperimentere med lignende løsninger, er det viktig å forstå både de tekniske mulighetene og reguleringskravene. Autonom drift krever grundig planlegging og godkjenninger fra Luftfartstilsynet.

Prosjektet viser at grensen mellom profesjonell forskningsteknologi og hobbyutstyr blir stadig mindre tydelig. Med riktig kunnskap og utstyr kan også mindre aktører bidra til viktig miljøforskning.

Kilde: TU.no (Teknisk Ukeblad)

Relevante produkter fra RoboNordic

Publisert av — Legg igjen en kommentar

Magnetiske fiberroboter får presise gripere med lysaktivert MXene-teknologi

**Forskere har utviklet en revolusjonerende løsning for magnetiske fiberroboter ved å kombinere MXene nanomaterialer med optisk aktivering. Den nye teknologien eliminerer kontrollkonflikter mellom navigasjon og gripeoperasjoner, og åpner for mer presise medisinske inngrep.**

Problemet med tradisjonelle fiberrobot-gripere

Magnetiske fiberroboter har vist enormt potensial innen minimalinvasiv medisin takket være deres evne til å navigere gjennom trange kanaler i kroppen. Det største hinderet har imidlertid vært å integrere funksjonelle gripere uten å forstyrre robotens navigasjonssystem.

Tradisjonelt har aktuering av gripere interferert med den magnetiske styringen, noe som skaper det forskerne kaller «kontrollkobling». Dette betyr at når griperen aktiveres, påvirkes robotens navigasjonsposisjon – et kritisk problem ved presise medisinske operasjoner.

MXene@RGO: Den optiske løsningen

Den nye tilnærmingen benytter en fototermisk MXene/redusert grafenoksid (RGO) gripper som aktiveres med nær-infrarødt (NIR) lys i stedet for magnetiske felt. Denne separasjonen av aktueringssystemer eliminerer interferensproblemet helt.

Griperen har en tolagsarkitektur med et funksjonelt MXene@RGO/elastomer-lag kombinert med et passivt substratlag.

MXene nanoplater har ekstremt høy fototermisk konverteringseffektivitet, som betyr at de kan konvertere NIR-lys til varme svært effektivt. Når lyset treffer griperen, skaper termisk ekspansjon en betydelig bøyedeformasjon som får griperen til å lukke seg.

Praktiske spesifikasjoner og anvendelser

Teknologien opererer med NIR-bølgelengder som kan penetrere biologisk vev uten skade. Responstiden for gripeaktivering er rask nok til praktiske medisinske anvendelser, mens den magnetiske navigasjonen forblir helt uberørt av gripeoperasjonene.

Potensielle bruksområder inkluderer:

  • Målrettet medikamentlevering i trange blodkar
  • Mikro-kirurgiske inngrep hvor presisjonsgreping kreves
  • Vevsprøvetaking på vanskelig tilgjengelige steder
  • Fjerning av små objekter fra biologiske kanaler

For hobbyister og forskere som arbeider med soft robotics, representerer denne teknologien en betydelig fremgang innen multi-modal aktuering. Kombinasjonen av magnetisk navigasjon og optisk gripeaktivering viser veien mot mer sofistikerte autonome mikrosystemer.

Kilde: ACS applied materials & interfaces

Relevante produkter fra RoboNordic